Brukerstøtte

Brukerstøtte via epost er gratis for alle registrerte brukere. Send dine spørsmål eller kommentarer til oss via vårt kontaktskjema.

Dato/klokkeslett på elevenes besvarelser er feil?

Netteksamen.no er tilgjengelig fra hele verden og følgelig må vi ta hensyn til ulike tidssoner. Hver enkelt bruker/elev kan angi sin tidssone i forhold til Greenwich Mean Time (GMT) ved å logge seg på og klikke "Innstillinger". Korrekt innstilling av tidssone er en forutsetning for at dato og klokkeslett skal registreres riktig.

Hva gjør jeg dersom det oppstår tekniske problemer mens eleven besvarer en prøve?

Hvis det oppstår en teknisk feil mens en elev tar en prøve, hvis eleven lukker nettleser-vinduet, eller hvis prøven av andre grunner blir avbrutt, blir besvarelsen merket som uferdig. På listen over elevens besvarelser vises det et rødt flagg i margen til venstre for slike uferdige besvarelser. Hvis du ønsker at elevene skal kunne fortsette på slike uferdige besvarelser, går du inn på "Avanserte innstillinger" for prøven og krysser av for "Tillat at eleven kan fortsette prøven etter et avbrudd". Du kan eventuelt også slette den uferdige besvarelsen slik at eleven kan begynne helt på nytt.

Hvordan kan man forhindre juksing på en elektronisk prøve? En av fordelene med nettbaserte prøver er jo nettopp at de kan tas uavhengig av tid og sted.

En elektronisk prøve er bare et hjelpemiddel i gjennomføringen av en prøve. Målet med prøven er å formidle kunnskap til studenten (gjennom arbeid med oppgaver og spørsmål) og/eller måle studentens kunnskaper. Vi kan skille mellom to typer prøver:

• a) "Uformelle" øvingsoppgaver/treningsoppgaver (engelsk: "formative assessment"), dvs. prøver som bidrar til selve læringsprosessen. Målet med denne type prøve er ofte å drille studenten, gjerne via gjentatte forsøk på samme prøve. På denne måten får studenten tilbakemelding på sitt mestringsnivå i faget, og læreren får oversikt over studentens sterke og svake sider (som igjen kan være med på å kvalitetssikre og bestemme hvilke områder det skal legges vekt på i undervisningen). Slike prøver trenger nødvendigvis ikke å ha noen innvirkning på studentens endelige karakter i faget.
• b) Formelle prøver/eksamener (engelsk: "summative assessment"). Dette er en avsluttende prøve som indikerer om studenten behersker faget eller emnet, og er grunnlaget for (hele eller deler av) studentens endelige karakter.

For å bekjempe juksing er det først og fremst verdt å nevne holdningsskapende arbeid blant studentene. Hvis studentene innser at øvingsoppgaver (som beskrevet i punkt a) bidrar til å øke deres eget utbytte av læringen, og gjerne ikke har noen innvirkning på endelig karakter, skjønner de at man bokstavelig talt "lurer seg selv" ved å jukse på slike prøver.

Ved gjennomføring av formelle prøver (som beskrevet i punkt b) bør rammebetingelsene rundt prøven legges opp strengere. Her er noen tips som kan forhindre juksing (tipsene kan selvsagt også benyttes for å bedre "sikkerheten" ved gjennomføring av øvingsoppgaver). Flere av forslagene kan med fordel kombineres med hverandre.

• Gjennomfør prøven i klasserom/datarom med vakt tilstede. Vakten kan være lærer, "hjelpelærer" (andre/tredjeårsstudenter), bibliotekar, innleid hjelp, etc.
• Bruk muligheten til å presentere både spørsmål og svar-alternativer i tilfeldig rekkefølge. Dette reduserer faren for at studentene kan kikke på hverandre, selv om datamaskinene står relativt tett på datarommet.
• Bruk spørsmålsbank-funksjonaliteten til å trekke tilfeldige spørsmål ut av spørsmålsbanken for hver enkelt student som besvarer prøven. Hvis spørsmålsbanken er stor nok, blir det i praksis svært vanskelig å jukse på en slik tilfeldig generert prøve, siden hver student vil få forskjellige spørsmål.
• Begrens internett-tilgangen i klasserom/datarom. Med dette menes at man begrenser hvilke nettsider studentene kan besøke mens de tar en prøve (for eksempel bare www.netteksamen.no), slik at en ikke kan søke på internett for å finne riktige svar. Dette innebærer som regel (midlertidige) endringer i skolens brannmur-oppsett og må vanligvis ordnes av skolens IT-/systemansvarlige.
• Sett begrensninger for besvarelser, for eksempel hvor mange ganger hver student kan ta en prøve, i hvilket tidsrom studentene kan ta prøven, og hvor lang tid studenten får til å besvare hvert enkelt spørsmål.
• Del studentene opp i mindre grupper, og lag flere ulike prøver med forskjellige spørsmål. Gi tilgang til forskjellige prøver i de forskjellige gruppene.
• Bruk muligheten til å vise prøven i et eget vindu (fullskjerm-modus). Det vil da være vanskeligere å kopiere tekst eller skrive ut spørsmålene. (Det er med dagens web-teknologi imidlertid ikke noen 100% sikker måte å forhindre at en datakyndig bruker får tak i teksten på en webside. Spørsmålsteksten kan uansett skrives ned på papir for hånd, men kort tidsfrist på hvert spørsmål kan være med på å gjøre dette vanskelig.)
• La studentene ha tilgang til bøker under gjennomføringen av prøven, men ha kort tidsfrist på hvert spørsmål, slik at man i praksis ikke har tid til å lete etter svarene i faglitteraturen hvis man ikke allerede mestrer faget/emnet.
• Gjennomfør muntlige stikkprøver/eksaminasjoner av studentene i etterkant av prøven for å kontrollere studentenes svar.
• Kontroller tidspunkt for besvarelser. Siden netteksamen.no registrerer alle tidspunkt for besvarelser, kan man lett se om studenten har brukt veldig kort tid på et spørsmål, eller om flere studenter har tatt prøven på nøyaktig samme tidspunkt.
• Bruk web-kamera for å overvåke studenten. Studenten kan ta prøven hjemmefra (egentlig fra hvor som helst), men blir overvåket via web-kamera mens testen pågår. Hvis lærer/foreleser ikke kjenner studenten personlig (noe som kan være tilfelle ved for eksempel fjernundervisning), kan man hindre at noen utgir seg for å være studenten ved å kreve at det vises studentkort/identifikasjon med bilde (holdes opp til webkamera) før prøven starter.
• Gjør det klart for studentene at prøven har liten eller ingen innvirkning på endelig karakter, men er et hjelpemiddel som skal hjelpe studenten å måle sitt eget nivå og identifisere områder som studenten ikke behersker (og som studenten kan øve på frem til den formelle eksamenen). Alternativt kan prøven telle 2-10% av endelig karakter (lite nok til at det ikke er noen stor vits i å jukse, men allikevel en motivasjon for de som ønsker å jobbe med faget).